Grunnlagskart blir fremstilt ved enten fotogrammetri eller laserhøydemåling.
Fotogrammetri
Grunnlagskartet har tradisjonelt blitt framstilt ved hjelp av analog fotogrammetrisk kartkonstruksjon. I digital fotogrammetri benyttes digitale bildefiler i stedet for film. Disse bildene kan man ikke bruke i de analoge konstruksjonsmaskinene og ny teknikk må taes i bruk. I digital fotogrammetri bruker man datamaskin er med kraftige skjermkort i stedet for konstruksjonsmaskiner, og konstruktøren ser flybildene på skjermen gjennom spesialbriller.
Flyfotograferinga bør skje mellom snøsmelting og løvsprett og når sola står på det høyeste for å være optimal.
Kvaliteten avhenger av egenskapene til flyfotografiene, vegetasjonen, kartkonstruktørene og stereoinstrumentet/programvaren.
Ved fotogrammetrisk konstruksjon må konstruktøren ofte gjette seg til hvor høydekurvene går. Konstruktøren stipler da ofte høydekurvenes forløp.
Laserhøydemåling
Laserhøydemåling (også kalt laserscanning eller LIDAR) foretas fra fly, gjerne med lavere flyhøyde enn for fotogrammetrisk kartlegging.
Avstand fra flyet til punkter på bakken (og punkter i vegetasjonen) bestemmes.
Antall punkter per kvadratmeter vil variere med utstyr og flyhøyde – 2-3 punkter per kvadratmeter har vist seg å gi gode resultater i forhold til o-kartgrunnlag (Trondheim 2007), men færre punkter per kvadratmeter vil antakelig også gi akseptable resultater.
Data fra laserhøydemåling benyttes for å generere høydekurver – ekvidistanse kan spesifiseres av oppdragsgiver.
Rådataene kan også gi informasjon om vegetasjon og burde kunne benyttes til å trekke ut interessante vegetasjonsdetaljer for o-kartgrunnlag.
Aktuelle alternativer for nykartlegging og revisjon.
I framtida kan en se for seg flere mulige grunnlag for orienteringskart. Her er noen eksempler:
Tidligere konstruksjon
Ny fotogrammetrisk konstruksjon
Laserhøydemåling
Offentlige kart (spesielt aktuelt der kurvene er generert fra laserhøydemåling)
Vegetasjonsdetaljer og annen situasjon
Fotogrammetrisk konstruksjon
Laserhøydemåling (på sikt, i hvert fall for vegetasjon)
Konstruksjon fra ortofoto (vil gi dårligere kvalitet enn fotogrammetri pga. mangel på stereobetraktning).
Direkte bruk av ortofoto i synfaringen
Offentlige kart (for eksempel veier, bygninger og kraftlinjer)
Tradisjonell, analog konstruksjon fordrer tilgang på dias, og det er varslet at produksjon av dias vil opphøre i Norge.
Om en ønsker å benytte dias må disse bestilles. Det finnes et stort bibliotek av dias som fremdeles kan benyttes, o-kartkonstruktørene har oversikt over dette.
FORKLARING AV NOEN FAGUTTRYKK
Situasjon. Med situasjon mener man i kartsammenheng slike ting som vegetasjonsgrenser, veier, stier, kraftlinjer og bygninger.
Ortofoto
Situasjonskart
Ortofoto.
Et ortofoto lages fra flyfoto eller satelittbilder som rettes opp og settes sammen, slik at resultatet har et karts egenskaper (kjent referansesystem og samme målestokk over hele bildet).
VIKTIGE INFORMASJONSSIDER
Planer for flyfotografering og laserhøydemåling kan en finne: her
bruk fanen regionalt - der ligger fylkenes geodataplaner.
I tillegg må nevnes norgeibilder.no , der ortofoto for store deler av landet ligger ute. For enklere revisjon er dette et svært godt egnet hjelpemiddel.
har en ”Map Viewer” der en kan se på noe av det som finnes av offentlige kartdata (for eksempel ”Statens kartverk fkb_wms”).
